Det jeg ikke teller

For noen år siden hadde jeg en klokke som målte alt: puls, skritt, søvn, kilometer, høydemeter. Hver kveld så jeg på tallene og kjente meg enten fornøyd eller skuffet. Det var sjelden noe midt imellom.

Etter hvert merket jeg at tallene begynte å bestemme turene. Jeg valgte ruter fordi de ga flere høydemeter. Jeg gikk en ekstra runde rundt kvartalet for å nå et mål på skjermen. Jeg ble irritert når klokka gikk tom for strøm midt på en fin tur, som om turen da ikke hadde skjedd.

Til slutt la jeg klokka i en skuff. Den ligger der fortsatt.

Jeg er ikke mot tall. Noen trenger dem, for eksempel når de trener mot et konkret mål eller er på vei tilbake etter en skade. Men for meg ble de en måte å måle meg selv på, heller enn en måte å forstå kroppen på. Og jeg merket at det tok noe fra meg.

Det finnes også mye der ute som selger tall og resultater. Opplegg som lover at du blir sterkere på seks uker, apper som gir deg poeng for å gå, pulver som skal gjøre deg raskere. Ingenting av det finnes her, og det kommer ikke til å gjøre det heller. Denne bloggen er bare et sted der jeg skriver om hvordan det er å være ute.

Så hva legger jeg merke til i stedet?

Jeg legger merke til været. Hvordan lufta kjennes i lungene første gang det er minusgrader. Lukten av regn på varm asfalt. Om vinden kommer fra sjøen eller fra åsene.

Jeg legger merke til kroppen. Om beina er lette eller tunge. Om skuldrene henger oppe ved ørene. Om jeg sover bedre de dagene jeg har vært ute.

Jeg legger merke til hva jeg har med meg, og hva jeg savner. Hansker i september. En tørr lue. Litt ekstra mat i lomma.

Jeg legger merke til det som skjer underveis. En hakkespett som banker på en død furu. En eldre mann som hilser på alle han møter. Lyset som endrer seg fra uke til uke gjennom høsten.

Og jeg legger merke til hvordan jeg har det etterpå. Det er kanskje det viktigste. En tur er god hvis jeg kommer hjem roligere enn da jeg dro. Det kan ikke måles på en skjerm.

Når jeg savner dem

Det hender jeg savner tallene. Særlig når jeg har gått en lang tur og lurer på hvor langt det egentlig var. Da ser jeg på et kart etterpå, bare for moro skyld. Men jeg skriver det ikke ned, og jeg sammenligner det ikke med noe.

Hvis du leser dette og har det fint med klokka di, er det helt i orden. Dette er ikke ment som et råd. Det er bare det jeg har funnet ut fungerer for meg, akkurat nå.

— Viktoria