Hvile er også trening

I lang tid hadde jeg et vanskelig forhold til hviledager. Jeg visste at kroppen trengte dem, men likevel kjente jeg på en uro når jeg ikke hadde vært ute. Som om en dag uten bevegelse var en dag som ikke telte.

Denne søndagen ble annerledes. Jeg hadde gått på ski både fredag og lørdag, og da jeg våknet, var leggene tunge og hodet litt tåkete. Det lå nysnø ute, sola var på vei opp, og alt i meg som er vant til å skulle noe, sa at jeg burde ut. Jeg hadde til og med satt fram termosen ved døra kvelden før.

Jeg ble inne.

Å kjenne etter

Det var ikke en stor beslutning. Jeg kjente etter og la merke til at kroppen ikke ville. Den var ikke skadet eller syk, bare sliten på en måte som ikke går over av mer innsats. Så jeg lot den være.

Morgenen gikk sakte. Jeg lagde grøt og kaffe og satt ved vinduet og så folk gå forbi med ski på skulderen. Et par ganger kjente jeg et lite stikk av dårlig samvittighet. Jeg lot det være der, uten å gjøre noe med det. Det gikk over av seg selv.

Senere tøyde jeg litt på stuegulvet. Ingen plan, bare det kroppen spurte om: hofter, legger, skuldre. Etterpå la jeg meg på sofaen med et teppe og leste i nesten to timer. Jeg sovnet litt innimellom. Det føltes som luksus, selv om det egentlig bare var en vanlig søndag.

Utpå ettermiddagen gikk jeg en kort runde rundt kvartalet for å få litt luft. Ti minutter, kanskje femten. Det var ikke trening. Det var bare å kjenne kulda i ansiktet og høre snøen knirke under støvlene.

Mandag

Om kvelden merket jeg forskjellen. Leggene var lettere, og hodet var klarere. Jeg sov godt og våknet uthvilt mandag morgen, med lyst til å gå ut igjen, og ikke bare en følelse av at jeg burde.

Jeg har brukt mange år på å lære meg dette, og jeg er ikke ferdig. Men jeg tror at hvile er en del av det å være aktiv, ikke det motsatte. Det er i hvilen at kroppen tar igjen det den har gitt. Uten den blir turene tyngre og gleden mindre.

Jeg er ikke trener, og dette er ikke et råd. Det er bare det jeg merker hos meg selv: De ukene jeg tar meg én ordentlig rolig dag, er de ukene jeg gleder meg mest til å gå ut.

Termosen sto ved døra hele dagen. Den ble med på tur dagen etter.

— Viktoria